Prising - administrative systemer via UNINETT

For mer spesifikk informasjon om priser for de ulike administrative systemene, se denne siden og klikk deg så videre til ønsket system/tjeneste i drift.

Ny betalingsmodell fra 2010
UNINETTs nye betalingsmodell fra 2010 for administrative systemer skiller på faste og variable kostnader pr. tjeneste som institusjonen benytter. I tillegg ønsker UNINETT å synliggjøre og dekke inn kostnadene for såkalte fellestjenester. Disse kostnadene fastsettes som en prosentsats av prosjekt-/tjenestekostnaden.

Et eksempel på pris og betaling:

Et universitet som får tjenesten Agresso levert fra UNINETT , betaler:

o   a) en fast Agressokostnad (fast tjenestekostnad)

o   b) en variabel kostnad for bruk av Agresso, basert på antall studenter ved institusjonen (variabel tjenestekostnad)

o   c) en andel av fellestjenester levert av UNINETT. Andelen er en prosentsats av Agressokostnaden (prosentsats av tjenestekostnad)

UNINETT sin betalingsmodell for administrative systemer består altså av tre hovedkomponenter:

  • en fast pris for et gitt prosjekt eller en gitt tjeneste, f.eks Agresso
  • en variabel pris for bruken av en gitt tjeneste, f.eks Agresso, basert på volum, omfang og antall studenter ved institusjonen
  • en prosentsats av kostnaden på tjenesten, f.eks Agresso. Denne prosentsatsen dekker kostnaden for fellestjenester levert av UNINETT

Desto flere prosjekter og tjenester en institusjon deltar i/betaler for, desto høyere blir altså andelen man betaler for fellestjenester. Mer informasjon om fellestjenester - klikk her

Litt historie rundt betalingsmodellen
Siden Kunnskapsdepartementet (KD) opprettet rammebevilgningen i 2002 har UNINETT igangsatt mange nye tjenester og inngått samarbeid med flere institusjoner som ikke omfattes av departementets rammebevilgning. 
– Endringer på deltakersiden og i tjenestetilbudet  gjør det vanskelig å fordele utgiftene med felles administrative systemer på en rettferdig måte med den gamle modellen, forklarer Hansen. - Blant annet er det nå slik at mange av våre samarbeidspartnere ikke mottar grunnbevilgningen fra KD. Derfor har vi nå vært opptatt av at alle kostnader skal fordeles ut ifra samme prinsipp for samtlige institusjoner, sier han.