Bygger radar for å bedre forstå effektene av solstormer

Skrevet av Silje Marnburg Ellefsen, 12. Mar 2018

Solstormer kan påvirke – og i verste fall slå ut – viktig infrastruktur på jorda.  For at samfunnet skal være bedre forberedt på effektene av romvær, bygges nå radaren EISCAT 3D for å forbedre målingene av jordas ytre atmosfære. 

I september 2017 ble byggingen av den tredimensjonale forskningsradaren EISCAT 3D igangsatt i Skibotn i Troms. Radaren skal gjøre målinger av atmosfæren og ionosfæren slik at vi bedre kan forstå effektene av solstormer og romvær.

Romvær er betegnelsen på forandringer i jordas nære verdensrom, og skapes i hovedsak av solas aktivitet. Romværet kan påvirke forholdene på jorda, og viser seg oftest i form av nordlys og sørlys.

Virkelig dramatiske endringer i solas aktivitet, for eksempel en svært kraftig solstorm, kan påvirke – og i ytterste konsekvens også slå ut – viktig infrastruktur på jorda, som blant annet radiokommunikasjon, navigasjonssystemer og elektronisk utstyr i rommet. Kraftforsyningsnettet på jorda kan påvirkes, og i ekstreme tilfeller også bryte sammen. Vi blir stadig mer sårbare for store endringer i romvær etter hvert som samfunnet tar i bruk mer følsom teknologi.

Sparsomt befolket og god infrastruktur

Radaren EISCAT 3D vil bestå av 10 000 antenner og en spesialisert infrastruktur for databehandling som plasseres i Skibotn i Troms, nær Kiruna i Sverige og nær Kaaresuvanto i Finland. Det er den internasjonale foreningen EISCAT Scientific Association som står bak prosjektet, og Uninett koordinerer utbyggingen av forskningsnettet fram til antenneanlegget i Norge.

– Med EISCAT 3D vil vi forbedre målingene av atmosfæren og ionosfæren betraktelig, og kapasiteten vil bli verdensledende, sa Craig J. Heinselman fra EISCAT da han snakket om prosjektet under Uninett-konferansen 2017.

Byggingen av radaranlegget i Skibotn i Troms vil være ferdig i 2021. Foto: EISCAT

For å unngå forstyrrelser i målingene må radarene plasseres i sparsomt befolkede områder. De nordlige områdene i Norge, Sverige og Finland er i denne sammenhengen helt spesielle, da de tilbyr god infrastruktur på tross av at det bor få personer i områdene.

– I Skibotn, Kiruna og Kaaresuvanto er vi nær vei, og vi har strøm. Vi finner ingen andre områder i nordlyssonen med denne formen for infrastruktur – verken i Russland, Alaska, Canada eller Grønland. Det er en stor fordel ved denne regionen, og en god grunn til å komme hit for å forske på nordlys, sa Heinselman.

– Vi trenger infrastruktur, men vi ønsker ikke naboer som kan skape forstyrrelser i systemet vårt med mobiltelefoner og andre ting. Vi vil altså være så alene som mulig, men med store mengder strøm og internett, forklarte Heinselman.

Craig J. Heinselman fra EISCAT snakket om EISCAT 3D-prosjektet under Uninett-konferansen 2017. Foto: Mattis Daae

Bygger ut forskningsnettet

Siden antennene må plasseres i øde områder, må nettinfrastrukturen bygges opp fra bunnen. Uninett koordinerer utbyggingen av forskningsnettet fram til antenneanlegget i Skibotn.

– Vi er med i et fiberprosjekt som skal bygge fiber fra Oteren ved Nordkjosbotn, via Skibotn og opp til den finske grensen. Dette gjøres for at forskningsnettet skal nå fram til EISCAT 3D. Siden finnene også bygger fiber på sin side, har vi mulighet til å sette opp ekstra redundans, forklarer Uninetts fagansvarlig for stamnett, Frode Storvik.

Det er forventet at radaranlegget skal stå ferdig innen slutten av 2021.

Les mer:

Fenomenet solstormer – som også lager nordlys –  kan lage spenning i armeringen på Uninetts sjøfiberkabler på Svalbard