Framtidas digitale læringsmiljø

På initiativ fra UNINETT har en arbeidsgruppe med representanter fra universitets- og høgskolesektoren laget en rapport som beskriver en mulig utgave av framtidas digitale læringsmiljø. Gruppen var sammensatt av en rekke ressurspersoner fra e-læring, pedagogikk og læringsstøttesystemer.  

Rapporten beskriver et digitalt læringsmiljø som er personifisert, og som dermed kan tilby studenter og forelesere en best mulig opplevelse. Miljøet er basert på standarder som gjør at data flyter fritt og at funksjonalitet kan plugges ut og inn etter behov. Rapporten beskriver hvordan et framtidig digitalt læringsmiljø kan designes, og rapporten kan brukes ved institusjonene i UH-sektoren i forbindelse med innkjøp av systemer eller for å forstå sammenhengen mellom de forskjellige systemene.  

Formidabel utvikling 

Bruk av teknologi i undervisning er et felt som har utviklet seg voldsomt de siste 20 årene. Så godt som alle høyere utdanningsinstitusjoner bruker et læringsstøttesystem (oftest et LMS – Learning Management System) – for å administrere undervisningen. Læringsstøttesystemene har siden innføringen blitt en integrert del av den verktøykassen som studenter og forelesere får tildelt, og er svært sentrale. De har imidlertid sine svakheter, blant annet et silopreg med begrensede muligheter for deling på tvers, og integrerte verktøy som prøver å dekke for mye funksjonalitet. 

Parallelt med bruken av læringsstøttesystemene, har undervisningsteknologien utviklet seg veldig. De fleste studenter og forelesere i Norge i dag forholder seg til en lang rekke teknologiske verktøy og løsninger, både personlige og slike som institusjonen tilbyr, som skal gjøre læringen og undervisningen bedre og mer effektiv. De benytter samhandlingsverktøy, videoverktøy, testverktøy, samskrivingsverktøy og sosiale medier i utstrakt grad. En utfordring er at det er liten grad av integrasjon mellom disse verktøyene, og mellom disse og læringsstøttesystemene. 

Funksjonalitet og arbeidsflater 

Rapporten beskriver et læringsmiljø der brukerne ikke bør være opphengt i konkrete verktøy eller systemer, men heller legge vekt på arbeidsprosesser, funksjonalitet og arbeidsflater. Prosesser i forbindelse med et digitalt læringsmiljø krever funksjonalitet på flere områder: 

  • Samhandling 

  • Innholdsproduksjon og gjenfinning 

  • Sosiale medier 

  • Skytjenester 

  • Læringsanalyse 

  • Administrasjon 

  • Gruppering 

  • Evaluering 

  • Fysiske rom  

Rapporten tar utgangspunkt i at det digitale læringsmiljøet er én eller flere arbeidsflater. Arbeidsflaten vil bestå av komponenter fra hver av områdene over, og vil kunne variere fra institusjon til institusjon, emne til emne og person til person, slik at det digitale læringsmiljøet blir en dynamisk arbeidsflate som er tilpasset lokale forhold til enhver tid. Et framtidig digitalt læringsmiljø trenger ikke inneholde et LMS, men må definitivt inneholde noe av funksjonaliteten som finnes i dagens LMS-er.  

Sømløs samhandling og tilgang til ressurser 

Rapporten beskriver en rekke muligheter i et framtidig digitalt læringsmiljø. Blant annet skal studenter og ansatte ha tilgang til samskrivingsverktøy som lar dem produsere tekst og kunne se hva andre skriver i sanntid, webmøteverktøy som lar dem dele video, lyd, tavler og presentasjoner med de andre møtedeltakerne, og chattefunksjon som lar dem kommunisere synkront med andre. Det digitale læringsmiljøet skal kunne publisere meldinger til sosiale medier, og meldinger postet på disse mediene skal også reflekteres i det digitale læringsmiljøet. 

Forelesere og studenter skal gjennom det digitale læringsmiljøet også ha tilgang til databaser med digital litteratur, og en bank med læringsressurser som de kan bruke i undervisnings- og læringssituasjoner. De skal ha mulighet til å opprette, publisere og vedlikeholde læringsressurser og dele dem med andre. Forelesere skal ha tilgang til ulike verktøy for produksjon av innhold i form av videoer, animasjoner, apper, e-bøker eller quizer, og tilgang til statistikk for å se bruksmønster og aktivitet hos sine studenter. 

Integrasjon og standardisering 

Systemene som brukes innenfor et digitalt læringsmiljø trenger å være tett integrerte med hverandre. For å få til dette kan standarden Learning Tools Interoperability (LTI) benyttes. Standarden tilbyr funksjonalitet for å overføre data mellom produksjonssystemer og det digitale læringsmiljøet, og standardiserte grenseflater for å integrere systemene på brukernivå. Denne standarden støttes av store LMS-leverandører og har bredt om seg den senere tid, noe man kan anta vil fortsette. Det digitale læringsmiljøet bør derfor være fullt kompatibelt med LTI. 

Mer informasjon: www.ecampus.no/2015/11/05/fremtidens-digitale-laeringsmiljo/ 

Kontaktpunkt: Thorleif Hallén, thorleif.hallen@uninett.no