Kronikk: Den digitale grunnmuren for forskning og undervisning

Kronikk: Den digitale grunnmuren for forskning og undervisning

Kunnskap er en av Norges viktigste ressurser og daglig jobber mennesker landet rundt med å skape, lære bort og forvalte kunnskap.  

Regjeringen har som mål at Norge skal drive verdensledende forskning og undervisning. For å nå dette målet må universitets- og høyskolesektoren blant annet gjennomføre et digitalt løft. Forskere, lærere, studenter og administratorer må i større grad utnytte potensialet som ligger i teknologi. Et slikt løft krever en solid teknologisk infrastruktur i bunn – en digital grunnmur.

Grunnmurens byggesteiner
Uninett har et nasjonalt ansvar for å bygge og ta vare på denne digitale grunnmuren. Den består av en lang rekke byggesteiner som understøtter forskning og undervisning.

En viktig byggestein er forskningsnettet; internettet som knytter universitets- og høyskolesektoren i Norge sammen, og forbinder det med nordiske og internasjonale forskningsnett. Dette nettet er nødvendig infrastruktur på linje med vei, vann, strøm og kloakk. 300 000 forskere, lærere og studenter, fra Ny Ålesund i nord til Kristiansand i sør, er alle helt avhengige av at dette nettet virker som det skal døgnet rundt, året rundt.

En annen viktig byggestein er Feide, den nasjonale påloggingstjenesten i utdannings-Norge. Regjeringen bevilget i revidert nasjonalbudsjett ekstra penger til videreutvikling av Feide, med benevnelsen Feide 2.0. Statsråd Jan Tore Sanner sa nylig: - «For å kunne utnytte digitale læremidler og systemer på en god måte må vi sikre løsninger for god håndtering av informasjonssikkerhet, personvern og dataflyt. Derfor ønsker regjeringen å prioritere videreutvikling av Feide 2.0 som fellesløsning for sektoren. Feide 2.0 er et godt eksempel på at infrastruktur og digitalt innhold henger nøye sammen.»

Sikkerhet er en viktig komponent for å holde grunnmuren solid og trygg. Uninett organiserer nasjonalt operativt IT-sikkerhetsarbeid innenfor høyere utdanning og forskning, og samarbeider tett med andre sikkerhetsmiljøer både nasjonalt og internasjonalt. Vi har bistått med å opprette sikkerhetsresponsteam på campus landet rundt, som sammen jobber preventivt og operativt for å sikre den digitale grunnmuren.

Studentenes hverdag
Verdensledende studiekvalitet krever digital infrastruktur.  Dagens studenter er digitalt innfødte. De har levd med internett hele sitt liv og er sjelden avkoplet. Naturlig nok forventer de også en digital studiehverdag. Innleveringer, veiledning og sensur skal skje digitalt, og landet rundt jobber nå IT-avdelinger, studieavdelinger o.a. med å etablere solide løsninger for digital eksamen. I tillegg er digital infrastruktur premissgivende for fjernundervisning, nettstudier og etter- og videreutdanning, som det nå satses på nasjonalt. For at nettbaserte forelesninger og studier skal kunne realiseres, på en bærekraftig måte, må den digitale infrastrukturen fungere sømløst. Nedetid er uakseptabelt.

Forskernes hverdag
Verdensledende forskning krever digital infrastruktur. Forskere lagrer og prosesserer store datamengder. De kommuniserer med kolleger i digitale kanaler, og forskningsartikler publiseres digitalt. Overføring av store datasett fra én campus til en annen krever høy nettkapasitet. Det samme gjelder datalagring og databeregning. Håndtering av sensitive data krever høy grad av sikkerhet. I sum stiller forskningsaktiviteten store krav til nettet og den digitale grunnmuren. For at vi skal få ut potensiell nytteverdi av alle disse dataene som samles inn og prosesseres, og skape samfunnsverdi på en trygg måte, må den digitale infrastrukturen – grunnmuren – stå støtt og bære utviklingen.

Forelesernes hverdag
Verdensledende undervisning krever digital infrastruktur. Lærere og forelesere gjennomgår nå en stor digital omstilling. Mange av dem har vært vant til tradisjonell klasseromsundervisning, der de snakker til fullsatt sal og bruker tavle som hjelpemiddel. Veiledningsmøter med hver enkelt student fant sted på et kontor. I dag er undervisningen og interaksjonen med studentene i langt større grad digital, online. Studentene følger forelesninger via nettet, enten direkte eller som opptak. Oppgaver leveres på nett, og mye av kommunikasjonen mellom lærere og studenter skjer via nettbaserte plattformer. For at dette skal fungere må den digitale infrastrukturen – grunnmuren - være sikker, stabil og forutsigbar.

Internasjonal konferanse i Trondheim
Uninett samarbeider hver dag, året rundt, tett med norsk utdanningssektor og med internasjonale søsterorganisasjoner om digital infrastruktur. Konferanser, samlinger og workshops er viktige i dette samarbeidet.

10.-14. juni er Uninett vertskap for en internasjonal nettkonferanse, TNC18, der 700 teknologer og IT-spesialister fra hele verden samles i Trondheim. Forskere, teknologer og næringslivsledere vil fra talerstolen dele sine erfaringer, både gode og dårlige, om møtet med digital infrastruktur som skal understøtte deres jobbhverdag. Internasjonale delegasjoner fra utviklingsland der teknologiutviklingen ikke har kommet like langt, får støtte for å delta, knytte kontakter og høste erfaringer på TNC18.

25 år med digital infrastruktur
Verdensledende forskning og undervisning krever en digital grunnmur. Uninett ble opprettet av myndighetene i 1993, og har i 25 år hatt nasjonalt ansvar for den digitale grunnmuren. Vi fortsetter nå dette viktige samfunnsoppdraget i all overskuelig framtid.