Med blikk på: Digital eksamen ved Universitetet i Nordland

- Alle må med

Tekst: Greta Dalen

- Her ved UiN har vi vært opptatt av å tenke gjennom hele prosessen ved digital eksamen før vi går i gang med pilotering. Vi har fram til nå følt at både programvare og vår egen organisasjon har vært umodent til å prøve ut programvaren. Nå ser vi en god utvikling på at hele arbeidsflyten kan digitaliseres. Det begynner å modnes, både programvaren og vår egen organisasjon. Nå er vi i gang og skal gjennomfører tre piloter før jul, forteller seniorrådgiver Anne Ringen Pedersen, Studieavdelingen ved Universitetet i Nordland.

Hun poengterer flere ganger at det har vært viktig for UiN å se hele prosessen ved eksamen og spørre seg selv om hvorfor og hvordan en kan kvalitetssikre en digital eksamen. Pedersen er også opptatt av kvaliteten, samt å vite hvorfor en vil digitalisere. Hun skjønner at studentene vil ha pc på eksamen, men det er ikke nok for å endre, ja dog, revolusjonere hele eksamensformen i sektoren.

- Jeg vet at dagens studenter kanskje ler av meg når jeg sier at vi står overfor en revolusjon når vi går fra penn og papir til digital eksamen. Digital eksamen er mye mer enn det. Vi må forandre hele prosessen, det åpner for nye muligheter og vi må se på hva vi får av kvalitetsforbedringer. Hva betyr det for de studentene, de vitenskapelig ansatte, hvilke forbedringer får sensorene, sågar hele universitetet. Vi er opptatt av å se på mulighetene vi får når vi innfører digital eksamen. For at alle skal få sjansen til kvalitetsforbedring, må hele organisasjonen være med i prosessen. Først da kan vi dra nytte av de mulighetene som teknologien gir oss. Vi har tenkt mye og vi vet at det gjenstår flere tankeprosesser, men samtidig føler vi at vi nå er moden for å hoppe i det.

Tre piloter

UiN er i gang med å prøve ut eksamensplattformen til Wiseflow, dog i småskala ennå. Tre piloter blir utprøvd før jul som innbefatter både skoleeksamen og hjemmeeksamen. Universitetet drar nå nytte av samarbeidet i sektoren og ikke minst har de lært mye av hva Universitetet i Agder, som også bruker Wiseflow, har gjort de siste årene. For UiN er det viktig ikke bare å teste ut programvaren med å prøve ut hele organisasjonen, om den er klar for digital eksamen.

- Vi har testet litt og det ser lovende ut. Det er viktig for oss at vi får prøvd ut hele organisasjonen som står bak eksamen. Erfaringene fra UiA forteller oss at it-avdelingen spiller en viktig rolle, både i forberedelsen og gjennomføringen ved digital eksamen. Gjennom samarbeidet i sektoren både via Norgesuniversitetet og eCampus/Uninett, som vi har valgt å være sentrale aktører i, har vi erfart at vi må oppgradere oss på den tekniske infrastrukturen. Selv om vi ikke har gjort noen piloter før nå, har vi fulgt utviklingen nøye.

UiN har valgt å bruke studentenes eget utstyr og har lånt UiA sine veiledninger til eksamensplattformen Wiseflow. Pedersen forteller at de har avviklet noen enkle kurs til studentene, men at de på sikt må klare å lage gode nok veiledninger slik at studentene selv kan klare å sette seg inn i hvordan de skal gjennomføre digital eksamen. Hun mener at det samarbeidet som foregår i sektoren både er gledelig og nødvendig.

- Det er mye som er likt, men det er også mye som er ulikt i organisasjonene ved universitetene og høgskolene rundt i landet. Jeg synes det er flott at vi i et samarbeid med eCampus og Norgesuniversitetet  lager forskjellige kravspesifikasjoner for ulike deler av eksamen og ikke minst utreder ulike juridiske problemstillinger. Samtidig er det viktig at vi ser på vår egen organisasjon, hvordan må vi forandre/forbedre oss for å tilpasse organisasjonen på den tekniske utviklingen. Eksamenskontoret er en sentral aktør, det er også it-avdelingen, men det blir heller ikke noen eksamen uten at faglærerne lager oppgaver. Vi er avhengig av hverandre og av å være på samme lag. Jeg ser at vi i framtida blir tettere vevd sammen, og det er bra, for eksamener består ikke av løsrevne prosesser. Jeg tror at det er i dette samspillet vi kan høste den store gevinsten når vi gjennomfører digital eksamen. Vi skal nødvendigvis ikke bare telle penger, verken nå eller seinere. Det er samhandlingen som fører til at det blir mer effektivt, sømløst og at kvaliteten både på eksamen og kanskje pedagogikken på sikt blir bedre for studentene og for høyere utdanning i Norge.

Forankret i ledelsen

Ringen Pedersen forteller at de i to år har arbeidet med digital eksamen, men har følt at både markedet og egen organisasjon har vært for umodent til å prøve det ut. UiN har organisert digital eksamen som et prosjekt med ei styringsgruppe hvor prorektor ved universitetet er med slik at de er sikret at prosjektet er forankret i universitetsledelsen.

- Når vi nå står overfor en forandring av eksamen,  er det viktig at det er forankret i hele universitetets organisasjon. Vi er nødt til å krympe den teknologiske avstanden det er mellom høyere utdanning og dagens studenter. Samtidig er det ikke noe poeng å digitalisere for å digitalisere. Det er ikke universitetene og høgskolenes ansvar at dagens ungdom ikke har en ordentlig håndskrift. Jeg tror at vi i mange år ennå kommer til å ha noen eksamener med penn og papir. Nå når vi vet at teknologien er moden, er det viktig at vi i større grad ser hvordan vi kan utvikle pedagogikken. Hvordan kan faglærerne dra nytte av teknologien til å forandre undervisning og vurderingsformer i takt med utviklingen. Vi er rundt i fagmiljøene og driver lobbyvirksomhet for å digitalisere undervisning og eksamen. Det er mange som er positive, men avventende. Vi starter i det små, så får vi fortsette med god informasjon til de som er litt skeptiske, og det tror jeg vi skale når vi gjennom gode eksempler viser hva som er mulig med den nye teknologien, avslutter seniorrådgiver Anne Ringen Pedersen.