Med blikk på digital eksamen ved Universitetet i Oslo

Overordnet plan

Tekst: Greta Dalen

Universitetet i Oslo har siden 2012 hatt digital eksamen på tre av sine åtte fakulteter. Det medisinske og Det utdanningsvitenskapelige fakultet har valgt å fokusere på mulighetene som digitalisering gir for pedagogisk nyskaping rundt vurderingsformer, mens Det juridiske fakultet har valgt å digitalisere den tradisjonelle skoleeksamen. I høst startet UiO det overordnete prosjektet for digital eksamen for samtlige av sine åtte fakulteter.

- Prosjektets mål er å gjøre eksamen papirløs både for studentene, administrasjonen, fagansvarlig og sensor. Vi har valgt å organisere oss med en prosjektgruppe hvor fire av fakultetene er representert, samt representanter fra USIT og Avdeling for fagstøtte, som er eier og leder av prosjektet. Andre fakultet er med i styringsgruppa mens alle fakultetene er representert i referansegruppa. Vi skal legge fram en helhetlig plan for UiO med mulighet til å digitalisere eksamensgjennomføringen fra planlegging via eksamensdag og sensur til arkivering, uavhengig av vurderingsform, forteller prosjektleder Gry Anita Hemsing.

Hun mener at erfaringene fra de ulike fakultetene gir universitetet et bredt grunnlag å arbeidere videre ut fra. Samtidig er det en stor utfordring å finne løsninger som favner alle de 28000 studenter og alle de ulike faglige behovene ved hele Universitetet i Oslo. UiO har en desentraliserte eksamensadministrasjon, det vil si at eksamensavviklingen skjer på fakultet og institutt. I løpet av året avlegger rundt 85000 kandidater eksamen på i underkant av 3000 emner. Rundt 50 prosent av volumet består av skoleeksamen. Hvis dagens vurderingsform skal beholdes, er derfor en av hovedutfordringene infrastruktur med strøm og trådløs nett og ikke minst nok rom til å huse alle kandidatene. De tre fakultetene som i dag gjennomfør digital eksamen, har valgt hver sin løsning, stasjonære maskiner, bærbare maskiner som lånes ut fra fakultetet og studenter som bruker egen maskin (BYOD). Utfordringen er å finne en eller flere eksamensplattformer som dekker hele spekteret av ulike eksamenssituasjoner og vurderingsformer. UiB og UiA har utlyst en anbudskonkurranse for å få den beste leverandøren som kan levere en optimal eksamensplattform for de to universitetene. UiO har en opsjon på å være med på anbudet.

- Vi vet ennå ikke om vi er klare for å løse inn opsjonen. En av  prosjektgruppas oppgaver er å vurdere alle forhold, om vi går for en leverandør nå eller seinere, om vi skal vente på kravspesifikasjonene fra Uninett eller om vi har nok kunnskap og ressurser til å løse deler av dette ved egne ansatte. Universitetets senter for informasjonsteknologi, USIT, har laget en eksamensplattform for Det juridiske fakultet, som fungerer veldig bra.

Fra pilot til gjennomføring

Våren 2015 vil Det juridiske fakultet avvikle digital skoleeksamen for 98 prosent av kandidatene.. Høsten 2012 tok 207 kandidater digital skoleeksamen på ett emne, mens fakultet våren 2015 skaleres opp til fullskala med 77 emner og om lag 4700 studenter. Kun ett emne blir gjennomført med penn og papir, og det er et emne som snart blir faset ut av pensum.

- Det er prosjektgruppa ved fakultet som i samarbeid med USIT har utviklet en teknisk løsning som til våren nå er skalerbar til å kunne omfatte alle eksamenskandidatene. Det har gitt oss muligheter til å digitalisere hele eksamenprosessen fra utarbeidelse av eksamensoppgaver til endelig sensur. Vi har også utviklet en portal for sensorer slik at de får tilgang til informasjon om sensuren og eksamensbesvarelsen. Nå kan sensorene kun en time etter alle har levert besvarelsen starte med sensureringen, forteller prosjektdeltaker Aleksander Lorentzen.

Han er også med i den overordne prosjektgruppa for hele UiO og vil bidra med erfaringene fra arbeidet som er gjort ved Det Juridiske fakultet.

- På jus har fokus i arbeidet med digital eksamen vært å skape en eksamensplattform som studenter, sensorer og administrativt ansatte kan bruke på en god, effektiv og trygg måte. Vi ønsker at studentene skal øke sin studiekvalitet og de tekniske løsningene og rutinene som vi har innført ivareta dette. 

Lorentzen beretter videre at studentene har vært aktivt med i prosessen fra første dag i utviklingen av å digitalisere eksamen. Han retter også en stor takk til USIT samt de administrative og vitenskapelige ansatte som har vært engasjerte pådrivere i arbeidet. Både studenter og ansatte har bidratt med å utvikle plattformen siden de startet i 2012. Ifølge Lorentzen har dette vært et viktig arbeid som har ført til en bedre og mer brukervennlig plattform. Uten aktive studenter og ansatte mener han at det ville tatt mye lengre tid og nå dekningen på 98 prosent digital skoleeksamen neste semester.

På spørsmål om fakultet nå jobber med å så på vurderingsformene, svarer Lorentzen:

- Det er opp til de vitenskapelig ansatte å vurdere dette, og en prosjektgruppe jobber nå for å se på ulike vurderingsformer. Vi i administrasjonen er til for å støtte opp under de faglige målsettingene, forklarer Aleksander Lorentzen.

Kvalitet i alle ledd

Den overordnede prosjektgruppa, som har et tidsperspektiv fram til utgangen av 2016, skal nå rundt på fakultetene og fortelle om digital eksamen.

- Det er viktig for oss i prosjektgruppa å danne oss et bilde av helheten. Hva er fakultetenes behov og ønsker? Hva kreves av infrastruktur og endringsarbeid? Det viktigste for oss er at vi kan tilby kvalitet i alle ledd og at vi får en løsning for digital eksamen som favner et bredt spekter av vurderingsformer. Målet er selvfølgelig å digitalisere hele arbeidsflyten for alle involverte, men første prioritet er studentene. Når de opplever at de en digital eksamen, da er den viktigste milepælen oppnådd. Det er jo for studentene vi gjør dette, avslutter prosjektleder Gry Anita Hemsing.

Prosjektleder Gry Anita Hemsing leder den overordnede prosjektgruppa som innen 2016 skal legge fram en helhetlig plan for digital eksamen ved UiO.