Basispakken

De fleste statlige virksomheter i forskning og høyere utdanning har lokale Incident Response Teams (IRT). Disse responsmiljøene samarbeider med Cybersikkerhetssenteret (eduCSC) om å håndtere IKT-hendelser (cybersikkerhet).

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har ansvar for å påse at virksomhetene etablerer egne reponsteams (IRT).

Cybersikkerhetssenteret (eduCSC) har det faglige ansvaret for å videreutvikle IRT-rollen og bidra til å gjøre institusjonene i stand til å ivareta denne. Vi tilbyr også nødvendig opplæring.

Cybersikkerhetssenteret (eduCSC) har et omfattende tillittsbasert kontaktnettverk både nasjonalt og internasjonalt, som gir tidlig tilgang på informasjon knyttet til pågående hendelser og kjente trusler. Cybersikkerhetssenterets abonnenter blir knyttet til vårt sektorvise tillittsnettverk, og vil på den måten få tilgang til lukket informasjon.

Trafikklysprotokoll-avtale er påkrevd

TLP står for trafikklysprotokoll, som muliggjør kontrollert deling av sensitiv informasjon. Det er en forutsetning at responsmiljøene (IRT) etablerer en såkalt TLP-avtale med Cybersikkerhetssenteret (eduCSC) og at de utveksler krypteringsnøkler slik at konfidensiell informasjon kan deles.

TLP står for trafikklysprotokoll, som muliggjør kontrollert deling av sensitiv informasjon. Protokollen regulerer kontrollert håndtering og deling av informasjon mellom aktører og virksomheter. I praksis fungerer protokollen ved at avsender merker e-poster eller annen kommunikasjon med en fargekode (rød, gul, grønn eller hvit)

Det er en forutsetning at sektorens Incident response teams (IRT) etablerer en såkalt TLP-avtale med Sikt og at de utveksler krypteringsnøkler slik at konfidensiell informasjon kan deles.

Hva betyr de ulike fargene? 

• RØD: Kan ikke deles med noen
• GUL: Kan kun deles internt med relevante personer
• GRØNN: Kan deles med andre aktører i sikkerhetsmiljøet
• HVIT: Kan og bør publiseres til offentligheten

Informasjonseier avgjør

Utgangspunktet for Trafikklysprotokollen (TLP) er at informasjonseieren bestemmer hva andre kan gjøre med informasjonen ved å:

• merke informasjonen med ett av fire nivåer
• sende informasjonen kun til personer eller virksomheter som samtykker i å håndtere informasjonen de mottar i tråd med nivået som er markert.

Informasjonseier velger hvilket nivå informasjonen skal markeres med, basert på en vurdering av hvor sensitiv informasjonen er og nødvendigheten av kontrollert spredning og håndtering av andre.

Informasjonen kan deles med andre virksomheter eller personer innen informasjonssikkerhetsmiljøet, men skal ikke publiseres eller legges ut på websider/åpne mailinglister.  

TLP-merket informasjon skal kun formidles til aktører som har forpliktet seg til å følge trafikklysprotokollen.

En enkel TLP-plakat gjør det lettere å sette seg inn i protokollen.

Cybersikkerhetssenteret (eduCSC) har etablert TLP-avtaler med hendelseshåndteringsteam (IRT) i sektoren, NorCERT og FIRST (den internasjonale samarbeidsorganisasjonen for sikkerhetsteam). Kilde: Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Cybersikkerhetssenteret (eduCSC) har etablert en skjermet og sikker kommunkasjonsløsning (chat) der tilknyttede virksomheter raskt og enkelt kan dele informasjon og samarbeide. Dette er avgjørende for god håndtering av cyberangrep i kunnskapssektoren. Løsningen bidrar til å oppfylle krav i NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet) sitt rammeverk for hendelseshåndtering.

Ved å være en del av dette tillitsnettverket vil din virksomhet i større grad være i stand til å følge med på og håndtere et trusselbilde som blir stadig mer omfattende og komplekst.

Cybersikkerhetssenteret (eduCSC) er sektorvist responsmiljø (SRM) for Kunnskapssektoren som definert i Nasjonal sikkerhetsmyndighets rammeverk for håndtering av IKT-sikkerhetshendelser. Som SRM skal vi forebygge, oppdage og håndtere sikkerhetshendelser for å beskytte sektorens informasjonsverdier, produksjons- og kommunikasjonsevne, materielle verdier og omdømme.

Tjenersertifikater gir sikker autentisering av tjenere. Samtidig beskytter de kommunikasjonen mellom klienter og tjenere, for eksempel via HTTPS. Sertifikatene kan bestilles til alle domener som kunden disponerer, som for eksempel .no, .com og .org. Det er mulig å få utstedt sertifikater med flere DNS-navn, samt «wildcard»-sertifikater og sertifikater med «Extended Validation» for tjenester med høye sikkerhetskrav. Tjenersertifikatene har en gyldighetstid på inntil ett år.

Personsertifikater sørger for sikker autentisering av personer. Sertifikatene kan bl.a. benyttes til autentisering av brukere og til signering og kryptering av e-post. Bruk av personsertifikater for e-post er et svært effektivt mottiltak mot spredning av skadevare (f.eks. ransomware/digital utpressing).

Kodesigneringssertifikater sikrer integriteten og autentisiteten til programkode. En sluttbruker skal kunne verifisere identiteten til utstederen og dermed være trygg på at koden ikke har blitt endret av uvedkommende.

Dokumentsigneringsertifikater gjør det mulig å verifisere utsteder av et dokument, samt være sikker på at dokumentet ikke har vært endret av uvedkommende. Sertifikatene kan benyttes til Adobe PDF, Microsoft Office, OpenOffice og LibreOffice.

Sertifikater for dokumentsignering forutsetter et hardware-token som ikke er inkludert og må kjøpes separat, men avtalen gir en svært gunstig pris.

CISO-forum arrangerer fire digitale samlinger i året, samt fysiske møter ved behov. I tillegg er det et kontaktpunkt på Teams og epostliste hvor medlemmene står fritt til å dele kunnskap og erfaringer med hverandre. 

Cybersikkerhetssenteret stiller som fasilitator for møtene og videreformidler eventuell informasjon fra andre sikkerhetsområder som kan komme til nytte for forumet. 

CISO-forum er for de som jobber med informasjonssikkerhet, først og fremst de som jobber som CISO, eller i tilsvarende rolle.