Forskningsnettet – nettet i kunnskaps-Norge
- Om forskningsnettet
Beskrivelse av Forskningsnettet
Forskere, studenter og ansatte i forskning og høyere utdanning krever stadig bedre nettkapasitet for å få løst sine kjerneoppgaver, både innenlands og utenlands. Prosessering, lagring og transport av enorme datamengder krever at deres datatrafikk kan gå uforstyrret på og mellom campus, og ikke trenger å konkurrere med trafikk fra andre samfunnsektorer. I Norge løses dette via forskningsnettet, som er utviklet og driftet nettopp for å gi brukerne det robuste nettverket de trenger.
Forskningsnettet skiller seg på svært mange måter ut i forhold til kommersielle internettforbindelser, og er del av et verdensomspennende nettverk bestående av nasjonale og internasjonale nettverkslinjer.
Internasjonalt omtales forskningsnettene som NRENs - National Research and Education Networks, eventuelt kun RENs.
LES MER: Internasjonalt samarbeid - Alle studenter og forskere tilknyttet
Alle studenter og forskere tilknyttet
Så å si alle studenter, forskere og ansatte ved høyskoler og universiteter i Norge har sin nettforbindelse ved hjelp av forskningsnettet.
Nettilknytning kan bestilles av alle statlige universiteter og høgskoler. I tillegg kan andre virksomheter innen undervisning, forskning, museer og biblioteker også tilknyttes forskningsnettet.
- Nøkkelegenskaper
Nøkkelegenskaper
- Lav forsinkelse
- Ekstrem kapasitet - 10 og 100 gigabit/s på samtlige linjer over hele landet
- Oppetid 24/7
- Høy redundans
- Fullt utbygd med IPv6
- Fungerer som testnett for innovasjon og nye løsninger
- Hvem er tilknyttet?
Hvem er tilknyttet?
Følgende kunder er tilknyttet forskningsnettet fra Uninett:
UiT - Norges arktiske universitet
Cesnet
LIMPI
Northern Research Institute Narvik AS
Riksantikvaren
SINTEF AS
Uninett
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Molde
Høgskolen i Østfold
Høgskulen i Volda
Høgskulen på Vestlandet
Kunsthøgskolen i Oslo
Nord universitet
Norges Handelshøyskole
Norges idrettshøgskole
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Norges musikkhøgskole
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet - NTNU
OsloMet – Storbyuniversitetet
Sámi Allaskuvla Samisk Høgskole
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
ABM-media AS
Akvaplan-Niva AS
Andøya Space Center
Andøya Test Center AS
Ansgar Teologiske Høgskole
Arkivverket
Arktisk råd - Arctic Council Secretariat
Artsdatabanken
Barents Biocentre AS
Chr. Michelsens Institutt
CICERO senter for klimaforskning
Cybernetica AS
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Det Norske Videnskaps-Akademi
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU)
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
Fagskolen i Troms avd Tromsø
Fagskolen i Ålesund
Fagskolen Innlandet (FI)
Fjellhaug Internasjonale Høgskole
Folkehelseinstituttet
Forsvarets Forskningsinstitutt
Forsvarets høgskole
Framsenteret
Havforskningsinstituttet
Helse Nord IKT
Helse Vest IKT
Høyskolen Kristiania - Ernst G Mortensens Stiftelse
Institutt for energiteknikk
Institutt for samfunnsforskning - ISF
IKA Kongsberg
Interkommunalt Arkiv Troms IKS
Internasjonalt Reindriftssenter (ICR)
Kings Bay
Kommunearkivinstitusjonenes Digitale RessursSenter SA, KDRS SA
Kompetanse Norge
Kongsberg Satellite Services AS
Lovisenberg diakonale høgskole
Meteorologisk institutt
MF vitenskapelig høyskole
Miljødirektoratet
Museene i Sør Trøndelag AS
Music Norway
Møreforsking Ålesund AS
Møreforsking AS
Møreforsking Molde AS
NAMMCO - The North Atlantic Marine Mammal Commission
NAROM AS
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Nasjonalbiblioteket
National Space Organization (NSPO)
NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi
NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning
NLA Høgskolen AS
Nofima AS
NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
Nordisk Institutt for Odontologisk Materialer AS
Nordlandsforskning AS
Nordnorsk vitensenter
Norges forskningsråd
Norges Geologiske Undersøkelse
NORLA
Noroff University College
Norsk barnebokinstitutt
Norsk institutt for luftforskning
Norsk Institutt for Vannforskning
Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek
Norsk polarinstitutt
Norsk regnesentral
Norsk senter for folkemusikk og folkedans
Norsk treteknisk institutt
Norsk Utenrikspolitisk institutt
NTNU Ocean Training AS
NTNU Samfunnsforskning
Oslo kommune Utdanningsetaten
Politihøgskolen
RISE PFI AS
Samfunns- og Næringslivsforskning AS
Simula Research Laboratory AS
Språkrådet
Statens kartverk
Statped
Stiftelsen Administrativt forskningsfond ved Norges Handelshøyskole
Stiftelsen Bergen Senter for Elektronisk Kunst
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
Stiftelsen Handelshøyskolen BI
Stiftelsen Nansen Senter for Fjernmåling
Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst
Stiftelsen NORSAR
Stiftelsen norsk institutt for kulturminneforskning
Stiftelsen norsk institutt for naturforskning NINA
Stiftelsen RURALIS - Institutt for rural- og regionalforskning
Stiftelsen Telemarksforsking Bø
Stiftelsen TISIP
Stiftinga Vestlandsforsking
Studentersamfundet i Trondhjem
Studentmediene i Trondheim
Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim
Svalbard Museum
Telenor ASA - Research
Trøndelag Forskning og Utvikling AS
Norid AS
Uninett Sigma2 AS
Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning
Universitets- og høgskolerådet
Universitetssenteret på Svalbard AS
Utdanningsdirektoratet - direktoratet for barnehage, grunnopplæring og IKT (Udir)
Veterinærinstituttet
VID vitenskapelige høgskole AS
Østfoldforskning AS - Hvordan bli tilkoblet?
Hvordan bli tilkoblet
- Tidslinje
Tidslinje forskningsnettets utvikling
1983-1992: De mange nettenes kamp om hegemoniEtter en periode med mye utviklingsarbeid og mye prøving og feiling, var det åpenbart at datamaskiner i nett var kommet for å bli og at dette etter hvert ville bli et vesentlig innslag i virksomheten både i akademia og i offentlig og privat sektor. Mange ulike aktører manøvrerte for å stå best mulig rustet i kampen om hegemoniet innenfor en åpenbar vekstsektor.
Året 1983 startet med flere begivenheter som skulle prege utviklingen sterkt det neste tiåret. Den første begivenheten blir omtalt som“the great transition”: det vil si overgangen fra ARPA-protokoller til Internett-protokoller (TCP/IP)som bæretjeneste og teknologi for det som fra da av ble omtalt som ARPA Internet.Med dette var Internett født, og i løpet av de neste ti årene vokste det fra litt over 200 maskiner til et nett med over en million maskiner med noen millioner brukere i over 40 land. I Norge vokste antall maskiner tilkoplet Internett fra knapt en håndfull i 1983 til mer enn 10 000 i 1992.
(Kilde: Tilkoplet av Bjørn Ness)1993 til 2013: Internett for alleI løpet av en tiårsperiode fra 1993 utviklet Internett seg til å bli en infrastruktur for tjenester og ressurser langt på vei tilgjengelig for hvem som helst, når som helst og hvor som helst. Parallelt utviklet Forskningsnettet seg til å bli en infrastruktur for tjenester og ressurser for norsk forskning og utdanning.
I denne perioden gikk Forskningsnettet og Internett hver sin vei. Internett utviklet seg til det nett av tjenester for alle som vi kjenner i dag. Her tok andre aktører førersetet. Forskningsnettet forble en naturlig del av Internett og Internett fortsatte å være viktig for Forskningsnettet, samtidig som virksomheten ble mer rettet mot infrastruktur, tjenester og ressurser for forskning og (høyere) utdanning.
Uninetts ambisjon for Forskningsnettet var - og er:
Forskningsnettet skal være teknologisk i forkant, basert på internasjonalt samarbeid og ha nytteverdi i form av brukbare og anvendbare ressurser, tjenester og kapasiteter for hele landets forskning og utdanning. Langt fra alle trenger ressurser på nivå med lysende stier verden rundt, men alle trenger tilgang til gode fellesressurser og -tjenester med kapasitet og egenskaper tilpasset de ulike virksomhetenes formål, gjenstandsområde, metodikk, arbeids- og samarbeidsformer.I dag er universiteter, høyskoler, musesser, stiftelser og forskningsinstitutter landet rundt, fra Lindesnes i sør til Ny Ålesund i nord, tilknyttet Forskningsnettet. Alle tilknytningene i stamnettet er redundante, noe som gir en svært høy grad av feiltoleranse, tilgjengelighet og stabilitet.
(Kilde: Tilkoplet av Bjørn Ness) - Bok om Forskningsnettet
Bok om Forskningsnettet - "Tilkoplet"
Boka “Tilkoplet – En fortelling om Internett og Forskningsnettet i Norge” ble skrevet på oppdrag fra Uninett AS, og utgitt i forbindelse med Uninetts 20-årsjubileum høsten 2013.
Her kan du lese nettutgaven av boka
Beskrivelse av Forskningsnettet
Forskere, studenter og ansatte i forskning og høyere utdanning krever stadig bedre nettkapasitet for å få løst sine kjerneoppgaver, både innenlands og utenlands. Prosessering, lagring og transport av enorme datamengder krever at deres datatrafikk kan gå uforstyrret på og mellom campus, og ikke trenger å konkurrere med trafikk fra andre samfunnsektorer. I Norge løses dette via forskningsnettet, som er utviklet og driftet nettopp for å gi brukerne det robuste nettverket de trenger.
Forskningsnettet skiller seg på svært mange måter ut i forhold til kommersielle internettforbindelser, og er del av et verdensomspennende nettverk bestående av nasjonale og internasjonale nettverkslinjer.
Internasjonalt omtales forskningsnettene som NRENs - National Research and Education Networks, eventuelt kun RENs.
LES MER: Internasjonalt samarbeid
Alle studenter og forskere tilknyttet
Så å si alle studenter, forskere og ansatte ved høyskoler og universiteter i Norge har sin nettforbindelse ved hjelp av forskningsnettet.
Nettilknytning kan bestilles av alle statlige universiteter og høgskoler. I tillegg kan andre virksomheter innen undervisning, forskning, museer og biblioteker også tilknyttes forskningsnettet.
Nøkkelegenskaper
- Lav forsinkelse
- Ekstrem kapasitet - 10 og 100 gigabit/s på samtlige linjer over hele landet
- Oppetid 24/7
- Høy redundans
- Fullt utbygd med IPv6
- Fungerer som testnett for innovasjon og nye løsninger
Hvem er tilknyttet?
Følgende kunder er tilknyttet forskningsnettet fra Uninett:
UiT - Norges arktiske universitet
Cesnet
LIMPI
Northern Research Institute Narvik AS
Riksantikvaren
SINTEF AS
Uninett
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Molde
Høgskolen i Østfold
Høgskulen i Volda
Høgskulen på Vestlandet
Kunsthøgskolen i Oslo
Nord universitet
Norges Handelshøyskole
Norges idrettshøgskole
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Norges musikkhøgskole
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet - NTNU
OsloMet – Storbyuniversitetet
Sámi Allaskuvla Samisk Høgskole
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
ABM-media AS
Akvaplan-Niva AS
Andøya Space Center
Andøya Test Center AS
Ansgar Teologiske Høgskole
Arkivverket
Arktisk råd - Arctic Council Secretariat
Artsdatabanken
Barents Biocentre AS
Chr. Michelsens Institutt
CICERO senter for klimaforskning
Cybernetica AS
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Det Norske Videnskaps-Akademi
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU)
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
Fagskolen i Troms avd Tromsø
Fagskolen i Ålesund
Fagskolen Innlandet (FI)
Fjellhaug Internasjonale Høgskole
Folkehelseinstituttet
Forsvarets Forskningsinstitutt
Forsvarets høgskole
Framsenteret
Havforskningsinstituttet
Helse Nord IKT
Helse Vest IKT
Høyskolen Kristiania - Ernst G Mortensens Stiftelse
Institutt for energiteknikk
Institutt for samfunnsforskning - ISF
IKA Kongsberg
Interkommunalt Arkiv Troms IKS
Internasjonalt Reindriftssenter (ICR)
Kings Bay
Kommunearkivinstitusjonenes Digitale RessursSenter SA, KDRS SA
Kompetanse Norge
Kongsberg Satellite Services AS
Lovisenberg diakonale høgskole
Meteorologisk institutt
MF vitenskapelig høyskole
Miljødirektoratet
Museene i Sør Trøndelag AS
Music Norway
Møreforsking Ålesund AS
Møreforsking AS
Møreforsking Molde AS
NAMMCO - The North Atlantic Marine Mammal Commission
NAROM AS
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Nasjonalbiblioteket
National Space Organization (NSPO)
NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi
NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning
NLA Høgskolen AS
Nofima AS
NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
Nordisk Institutt for Odontologisk Materialer AS
Nordlandsforskning AS
Nordnorsk vitensenter
Norges forskningsråd
Norges Geologiske Undersøkelse
NORLA
Noroff University College
Norsk barnebokinstitutt
Norsk institutt for luftforskning
Norsk Institutt for Vannforskning
Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek
Norsk polarinstitutt
Norsk regnesentral
Norsk senter for folkemusikk og folkedans
Norsk treteknisk institutt
Norsk Utenrikspolitisk institutt
NTNU Ocean Training AS
NTNU Samfunnsforskning
Oslo kommune Utdanningsetaten
Politihøgskolen
RISE PFI AS
Samfunns- og Næringslivsforskning AS
Simula Research Laboratory AS
Språkrådet
Statens kartverk
Statped
Stiftelsen Administrativt forskningsfond ved Norges Handelshøyskole
Stiftelsen Bergen Senter for Elektronisk Kunst
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
Stiftelsen Handelshøyskolen BI
Stiftelsen Nansen Senter for Fjernmåling
Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst
Stiftelsen NORSAR
Stiftelsen norsk institutt for kulturminneforskning
Stiftelsen norsk institutt for naturforskning NINA
Stiftelsen RURALIS - Institutt for rural- og regionalforskning
Stiftelsen Telemarksforsking Bø
Stiftelsen TISIP
Stiftinga Vestlandsforsking
Studentersamfundet i Trondhjem
Studentmediene i Trondheim
Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim
Svalbard Museum
Telenor ASA - Research
Trøndelag Forskning og Utvikling AS
Norid AS
Uninett Sigma2 AS
Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning
Universitets- og høgskolerådet
Universitetssenteret på Svalbard AS
Utdanningsdirektoratet - direktoratet for barnehage, grunnopplæring og IKT (Udir)
Veterinærinstituttet
VID vitenskapelige høgskole AS
Østfoldforskning AS
Hvordan bli tilkoblet
Tidslinje forskningsnettets utvikling
Etter en periode med mye utviklingsarbeid og mye prøving og feiling, var det åpenbart at datamaskiner i nett var kommet for å bli og at dette etter hvert ville bli et vesentlig innslag i virksomheten både i akademia og i offentlig og privat sektor. Mange ulike aktører manøvrerte for å stå best mulig rustet i kampen om hegemoniet innenfor en åpenbar vekstsektor.
Året 1983 startet med flere begivenheter som skulle prege utviklingen sterkt det neste tiåret. Den første begivenheten blir omtalt som“the great transition”: det vil si overgangen fra ARPA-protokoller til Internett-protokoller (TCP/IP)som bæretjeneste og teknologi for det som fra da av ble omtalt som ARPA Internet.
Med dette var Internett født, og i løpet av de neste ti årene vokste det fra litt over 200 maskiner til et nett med over en million maskiner med noen millioner brukere i over 40 land. I Norge vokste antall maskiner tilkoplet Internett fra knapt en håndfull i 1983 til mer enn 10 000 i 1992.
(Kilde: Tilkoplet av Bjørn Ness)
I løpet av en tiårsperiode fra 1993 utviklet Internett seg til å bli en infrastruktur for tjenester og ressurser langt på vei tilgjengelig for hvem som helst, når som helst og hvor som helst. Parallelt utviklet Forskningsnettet seg til å bli en infrastruktur for tjenester og ressurser for norsk forskning og utdanning.
I denne perioden gikk Forskningsnettet og Internett hver sin vei. Internett utviklet seg til det nett av tjenester for alle som vi kjenner i dag. Her tok andre aktører førersetet. Forskningsnettet forble en naturlig del av Internett og Internett fortsatte å være viktig for Forskningsnettet, samtidig som virksomheten ble mer rettet mot infrastruktur, tjenester og ressurser for forskning og (høyere) utdanning.
Uninetts ambisjon for Forskningsnettet var - og er:
Forskningsnettet skal være teknologisk i forkant, basert på internasjonalt samarbeid og ha nytteverdi i form av brukbare og anvendbare ressurser, tjenester og kapasiteter for hele landets forskning og utdanning. Langt fra alle trenger ressurser på nivå med lysende stier verden rundt, men alle trenger tilgang til gode fellesressurser og -tjenester med kapasitet og egenskaper tilpasset de ulike virksomhetenes formål, gjenstandsområde, metodikk, arbeids- og samarbeidsformer.
I dag er universiteter, høyskoler, musesser, stiftelser og forskningsinstitutter landet rundt, fra Lindesnes i sør til Ny Ålesund i nord, tilknyttet Forskningsnettet. Alle tilknytningene i stamnettet er redundante, noe som gir en svært høy grad av feiltoleranse, tilgjengelighet og stabilitet.
(Kilde: Tilkoplet av Bjørn Ness)
Bok om Forskningsnettet - "Tilkoplet"
Boka “Tilkoplet – En fortelling om Internett og Forskningsnettet i Norge” ble skrevet på oppdrag fra Uninett AS, og utgitt i forbindelse med Uninetts 20-årsjubileum høsten 2013.
Her kan du lese nettutgaven av boka