Fremtidens digitale økosystem for utdanning i Norge

Skrevet av Andreas Åkre Solberg, 30. jul 2018

Teknisk arkitekt i Uninett, Andreas Solberg, deler i dette blogginnlegget sine refleksjoner om fremtidens digitale økosystem for utdanning.

Utdanningssektoren i Norge har i relativt liten grad utnyttet mulighetene som ligger i digitalisering. Digital tilstand 2018 tegner et bilde av en sektor med økende digital modenhet og et sterkere fokus på digitalisering.

Ifølge Gartner tror over halvparten av IT-ledere ved høyere utdanningsinstitusjoner at digitalisering vil føre til en større endring av forretningsmodellen til egen institusjon.

Hvordan norsk utdanningssektor endrer seg og tar i bruk de mulighetene som digitalisering gir, er med på å forme samfunnet vårt og fremtidens Norge. En vellykket digitalisering styres ikke ut i fra et ønske om effektivisering og kostnadsbesparelser, men ut i fra innbyggernes, arbeidsmarkedets og samfunnets behov.

Dette blogginnlegget beskriver et mulig målbilde for fremtidens digitale økosystem for utdanning. Mange beslutninger og veivalg er enda ikke tatt, og mye arbeid gjenstår. Delta i diskusjonen!

 

Behov fra fremtiden arbeidsmarked

Digitalisering av øvrige deler av samfunnet får store konsekvenser for utdanningssektoren. Dagens jobber erstattes, og arbeidslivet endres. Ny kompetanse behøves, og endringer kommer langt raskere enn vi er vant til. 

Et tettere samspill mellom bedrifter og utdanningen kan bidra til å imøtekomme nye behov. Med dette følger gjerne en mer praktisk læresituasjon hvor studentene benytter verktøy og metoder mer i tråd med de som anvendes i arbeidslivet. 

Utdanning vil i større grad finne sted i løpet av arbeidskarrieren til en person, derav begrepet livslang læring

 

Aktiv og personalisert læring

Digitalisering åpner for helt nye muligheter for selve læreprosessen. Tradisjonell klasseromsundervisning erstattes av mer effektiv læring tilpasset nye behov. Digitalisering kan bidra til å aktivisere studentene (aktiv læring) på nye måter. Økt fleksibilitet i forhold til tid og sted legger bedre til rette for en tilpasset læreopplevelse for den enkelte. Det gjør også en digital plattform for utdanning som muliggjør konteksttilpassing og dataanalyse på tvers av utdanningsinstitusjoner.

Paradoksalt nok åpner digitalisering for økt differensiering og tilpasset læring for hver student, samtidig som man øker kapasiteten og kan skalere studentmengden i både antall og geografi.

 

Utdanning som plattform

En stadig større del av IKT-behovet til utdanningsinstitusjonene vil kunne dekkes av tilgjengelige tjenester i markedet, og behovet for tradisjonell infrastruktur vil delvis erstattes av behovet for gode sluttbrukeropplevelser. Samtidig vil det dukke opp et kritisk behov for kontroll og endringskapasitet i et stort og flyktig og dynamisk mangfold av tjenester som skal integreres med hverandre og understøtte læring på en optimal måte. 

Fokuset vil flyttes fra tradisjonell IKT-infrastruktur over på utdanning som plattform – en datasentrisk infrastruktur som sørger for den nødvendige dynamikken og samspillet mellom tjenester og ut mot brukerne. Denne plattformen vil ikke være et nytt stort LMS som skal «gjøre alt». Denne plattformen bør være lettvekt, smidig, fleksibel og sentreres rundt sektorens data. De gode sluttbrukertjenestene skal ikke bygges inn i plattformen, men muliggjøres av den og forhåpentligvis tilbys av et velfungerende marked.

Kontroll på og fleksibilitet rundt sektorens data er kritisk for å utnytte mulighetene i digitalisering. Utdanning som plattform må legge til rette for dataanalyse og integrasjoner (alt som API-er og hendelsesbaserte integrasjoner).

Utdanning som plattform vil være med på å øke sektorens endringskapasitet. Stadig nye generiske sluttbrukertjenester i skyen skal tilgjengeliggjøres og tilpasses sektoren i et økende tempo. 

Sektoren vil i mindre grad ha behov for å utvikle større programvareløsninger selv, men heller i økende grad

  • utvikle integrasjoner som sikrer gode sluttbrukeropplevelse på tvers av et mangfold av tjenester
  • utvikle skreddersøm som sikrer sektortilpassing av generiske skytjenester
  • utvikle nye og bedre sluttbrukeropplevelser, tynne skall spesialtilpasset brukerens behov og som orkestrerer dataflyt og forretningslogikk i bakkant via plattformens grensesnitt

 

Forskning som en del av undervisningen

Digitalisering er med på å effektivisere forskning og bidrar til å gjøre mulighetene for forskning mer tilgjengelig. Digitaliseringsstrategien for universitets- og høyskolesektoren 2017–2021 beskriver et målbilde som gir studenten mer forskningsbasert undervisning og bedre tilgang på forskningsverktøy. 

En tilsvarende modell med forskning som plattform – som et svar på digitalisering av forskningen – vil legge til rette for økt tilgang på forskningsdata og ikke minst forskningsverktøy tilknyttet egnet infrastruktur i skyen. Dette kan bidra til at målbildet med forskningsbasert undervisning enklere kan realiseres.

 

Grunnopplæring og videregående opplæring

Selv om det er store forskjeller i behov og organisering av høyere utdanning, til forskjell fra grunnopplæring og videregående opplæring, så er mange av de grunnleggende utfordringene knyttet til å utnytte mulighetene ved digitalisering de samme. Det er mange trender og behov som peker i retning av at man bør realisere en plattform for utdanning – som en plattform for hele utdanningssektoren.

 

Viktigheten av et velfungerende marked for tjenester

Mange av fremtidens tjenester vil nok være generiske skytjenester fra et globalt marked. Men det er også et behov for mer lokalt tilpassede tjenester. Ved å gjøre utdanningssektoren til et attraktivt marked å levere tjenester til, kan vi bidra til økt konkurranse og økt antall tilgjengelige tjenester. Med veldefinerte integrasjonspunkter hvor sektorens data gjøres tilgjengelig, kan vi redusere tjenesteleverandørenes kostnader ved tilpassing til hver enkelt integrasjon, og tjenester kan leveres raskere og billigere.

Nye aktører bør kunne raskt komme raskt i gang og levere verdiskapende tjenester til sektoren. Sektoren bør ta en aktiv rolle i å legge til rette for et sunt og velfungerende EdTech-marked i Norge.

 

Studentmobilitet, helhetlig utdanning og digitalisering av vitnemål

Utløst av behov som livslang læring, persontilpassing og økt fleksibilitet vil man også enklere kunne tilby læring sammensatt fra flere utdanningsinstitusjoner.

Digitalisering åpner for at en institusjon kan øke kapasiteten på studenter som tar et emne, noe som gir en ny dynamikk. Vi er vant til å tenke studentmobilitet som internasjonal utveksling av studenter, men digitaliseringen kan åpne for samarbeid og økt flyt av studenter også mellom norske utdanningsinstitusjoner.

Mange vil nok frykte at en fragmentert læreopplevelse tilpasset hver enkelt student på tvers av flere læreinstitusjoner vil gå på bekostning av kvaliteten, og at kvalitetssikring vil bli vanskeligere. Det tradisjonelle vitnemålet må også oppgraderes i takt med en mer fragmentert og tilpasset opplæring. Digitalisering vil endre måten en student dokumenterer utdanningen sin på. Det pågår mye arbeid og standardisering rundt begrep som micro-credentials som forsøker å imøtekomme dette behovet.

 

Mer samarbeid og økt konkurranse

For å lykkes med digitaliseringen må en god del felleskomponenter realiseres i samarbeid. Samtidig vil økt dynamikk i sektoren bidra til økt konkurranse. Det blir derfor svært viktig at man i sammen blir enige om hvor man ønsker å samarbeide og hvor man ønsker å konkurrere.

Målet med en felles digital plattform vil være å øke endringskapasiteten til samtlige institusjoner, og gi alle institusjoner et godt utgangspunkt å konkurrere på.

Mindre institusjoner vil ofte være ekstra utsatt for økt konkurranse, men bedre muligheter for partnerskap kan også være en styrke. Det vil bli enklere å bygge opp og tilby nisje- og spesialistmiljøer som tilbyr enkeltelementer av en helhetlig utdanning.

 

Godt rustet til en verdensledende rolle

Med en ny struktur i høyere utdanning og ny organisering av støttevirksomheter som Unit og Uninett, er Norge rigget for fremtiden.

Norge som nasjon har kommet langt, og rangeres på andre plass i Europa på DESIs rangering av hvilke land som har kommet lengst med digitalisering. I HBRs Digital Evolution Index får vi også pallplassering, men havner også i kategorien stall out – med utfordringer knyttet til videre vekst. Den neste fasen blir tøff, og vil kreve mye innovasjon, hardt arbeid og godt tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid, men vi vil lykkes!