Sosiale medier

Her gir vi 10 kortfattede råd om bruk av og opptreden i sosiale medier

Det skapte reaksjoner i Trondheim at en toppolitiker hadde lagt ut Facebook-oppdateringer som viser formannskapsmedlemmer som drikker øl og sover på en reise til Spania. Bildene var tatt etter at det faglige programmet var avsluttet og var ment humoristisk, men det medførte at flere oppfattet turen som misbruk av skattebetalernes penger.

En av de mere vellykkede ytringer i det offentlige rom kom fra Oslopolitiets operasjonssentral (@oslopolitiops) på Twitter: «Storo: Vi fikk melding om pågående husbråk med kvinneskrik. Da vi kom fram fant vi et sykepleier-vorspiel. Vi forlater stedet snart.» Denne tweeten fikk en utmerkelse på Social Media Days på Aker Brygge i februar 2013.

Sosiale medier er en arbeidsmåte og kommunikasjonsform. Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig å dele informasjon, videreutvikle egne og andres idéer, og innhente kunnskap på en ny måte.

Sosiale medier skiller seg fra tradisjonelle medier som er avsenderkontrollert, ved å være mer uformelle og brukerstyrte. Tjenester som Facebook, Twitter, LinkedIn og YouTube er i dag så integrert i måten vi kommuniserer på at de er en naturlig del av dagliglivet på nettet.

Ved å opprette en personlig profil og knytte seg til andres profiler dannes sosiale nettverk med store mengder personlig informasjon. Mange sprer personsensitiv informasjon uten å ha vurdert de kortsiktige og langsiktige konsekvensene ved slik spredning.

Det har vært tilfeller hvor ansatte har fått sparken på grunn av informasjon de har lagt ut på nettsamfunn. Dette skjedde med en advokatfullmektig i Trondheim som i august 2012 skrev på Facebook: «Jeg skal forsvare en av de polske statsborgere som ranet Urmaker Lian i Nordre gate». I andre tilfeller så har arbeidsgiver latt være å ansette søkere på grunn av at Facebook profilen til vedkommende inneholdt informasjon som arbeidsgiver ikke likte.

Informasjon fra sosiale medier kan være en gullgruve for trusselaktører som gjør det enkelt å:

  • Kartlegge virksomheter og bedrifters organisering
  • Overvåke hva som skjer i ditt privatliv, hvor du befinner deg og å se hvem som er i ditt nettverk
  • Samle og utnytte den informasjonen som blir publisert
  • Finne hvem som har tilgang til sikkerhets­gradert eller sensitiv informasjon
  • Kartlegge personlige svakheter
  • Overvåke hva som skjer i virksomheten
  • Utnytte sårbarhetene hos mennesker og i tekniske systemer

I tillegg er det en risiko at en virksomhet kan tape tillit eller anseelse på grunn av ytringer på sosiale medier, noe hendelsen fra Trondheimspolitikken viser.

Hver virksomhet må selv utarbeide sine retningslinjer for bruk av sosiale medier. Dersom retningslinjene skal ha noen hensikt, må de være forankret og kjent blant medarbeiderne. Kjør gjerne kurs i sosiale medier for de ansatte, og informer om retningslinjene der. Retningslinjene bør beskrive:

  • Virksomhetens mål med bruk av sosiale medier
  • Hvem som beslutter kanalvalg og hvordan virksomheten skal følge opp tilstedeværelsen i hvert enkelt tilfelle
  • Ansvarsforhold ved etablering i nye kanaler
  • Prosedyrer for å bruke de ulike kanalene
  • Krav til oppfølging og tilstedeværelse
  • Skille mellom privat og profesjonell rolle i sosiale medier
  • Språk, tone og etikette (nettikette)
  • Rammer for bruk av sosiale medier i arbeidstiden

Difi – Direktoratet for forvaltning og IKT har laget en «Veileder i sosiale medier for forvaltningen» for offentlige virksomheter som har behov for kunnskap om hvordan de skal forholde seg til denne nye kommunikasjons- og samarbeidsarenaen.

10 råd om bruk av sosiale medier

  • Vær bevisst din rolle som ansatt. Vær gjerne aktiv i faglige diskusjoner og vær åpen på hvor du jobber når det er relevant
  • Vær bevisst på hva slags informasjon du publiserer. Forvent at alle kan se informasjonen du deler på sosiale medier, både om jobb og privatliv
  • Det du ikke ville sagt om deg selv eller andre i en større forsamling av kjente og ukjente personer i den fysiske verden, bør du heller ikke publisere på Internett
  • Husk at du ikke nødvendigvis har kontroll over den informasjonen som du velger å publisere på nettet
  • Vær forsiktig med å legge ut informasjon om deg selv som kan misbrukes av andre, i forbindelse med id-tyveri, risiko form å bli trakassert og sosial manipulering
  • Husk at mange internettjenester knytter sammen informasjon om deg og gjør den lett tilgjengelig for mange
  • Ikke håndter konfidensiell informasjon gjennom kalenderen, sosiale medier eller andre åpne kilder
  • Legg ikke ut informasjon om andre uten tillatelse
  • Bruk de sikkerhetsinnstillingene som et nettsamfunn tilbyr deg. Gi kun adgang til informasjon om deg selv til de du selv godkjenner
  • I en beredskaps- eller krisesituasjon er det virksomhetens ledelse som skal orientere omverdenen