Trusselbilder

Omfattende etterretningsvirksomhet mot Norge og norske interesser pågår kontinuerlig, og retter seg mot et bredt spekter av mål. PST forventer at virksomheten i 2013 særlig vil rette seg mot sikkerhets- og beredskapsmål, og mot teknologiske, økonomiske og politiske mål.

En rekke staters etterretningstjenester er aktive her i landet. En stadig hardere global konkurranse for å sikre økonomisk vekst, ressurstilgang og teknologisk utvikling, samt behov for å ivareta egne sikkerhetsinteresser, er drivkrefter bak disse tjenestenes virksomhet. Sekretariatet for informasjonssikkerhet har sett på hvordan Politiets sikkerhetstjenestes åpne sikkerhetsvurdering for 2013 berører UH-sektoren.

Uttalt bekymring for norske forsknings- og teknologimiljøer

I årets trusselvurdering retter PST søkelyset mot noen utviklingstrekk av særlig bekymring. Ett av dem er hvordan norske forsknings- og utviklingsmiljøer utnyttes i arbeidet med å styrke modernisering og opprustning av andre lands forsvar.

Flere stater har iverksatt omfattende forsvarsreformer. I denne prosessen har etterretningstjenestene som oppgave å understøtte virksomhet som kan øke den nasjonale evnen til utvikling, innovasjon og produksjon av forsvarsmateriell. Enkelte tjenester som opererer her i landet vil på dette grunnlaget kunne stjele relevant informasjon fra norske forsknings- og utviklingsmiljøer, både gjennom datanettverksoperasjoner og med støtte fra personer innenfra. Slik industrispionasje kan blant annet gjennomføres ved at etterretningstjenestene forsøker å utnytte eller plassere studenter og forskere på innsiden av relevante forskningsmiljøer og bedrifter.

Ny inngang til forsvarshemmeligheter

PST peker også på at enkelte tjenester som opererer i Norge er involvert i og tilrettelegger for et tettere samarbeid mellom norske teknologimiljøer og vedkommende lands næringsliv. Slike initiativ er som regel sivilt begrunnet. Samtidig er forespørslene om samarbeid rettet mot miljøer som også understøtter det norske forsvaret, eller som produserer flerbruksteknologi. Etterretningstjenestene utnytter dermed de muligheter som er skapt gjennom økt internasjonalt næringslivs- og forskningssamarbeid de senere årene. Dette representerer en ny inngang til statlig styrt industrispionasje, der målet er å kunne tilegne seg teknologihemmeligheter og evne til å utvikle relevant teknologi til bruk i forsvarssammenheng på en mer effektiv måte.

Mye sivil teknologi brukes i dag militært, for eksempel teknologi fra nano- og biovitenskap, medisin, IKT og romforskning, arktisk petroleumsteknologi, skips- og verftsteknologi, og enkelte nisjeområder innen fysikk og ingeniørfag. Alle disse områdene forventes å være mål for andre lands etterretningstjenester.

Vi må forvente at miljøer som er involvert i ulike teknologiprosjekter i forbindelse med nordområdene, vil bli utsatt for etterretningsvirksomhet også i 2013. Det samme gjelder norske samfunnsvitenskapelige miljøer som arbeider med sikkerhets-, forsvars- og energipolitikk knyttet til regionen.

Spredning av masseødeleggelsesvåpen

Et betydelig antall virksomheter i Norge har kunnskap og teknologi som kan brukes i utviklingen av masseødeleggelsesvåpen. Dette omfatter små og store virksomheter innenfor sivile høyteknologimiljøer, forsvarsindustrien, samt et bredt spekter av forsknings- og utviklingsmiljøer. Disse virksomhetene er de fremste målene for aktører som ønsker å utvikle masseødeleggelsesvåpenkapasitet.

Iranske aktører i søkelyset

De fleste forsøk på å skaffe slik teknologi fra norske virksomheter kan knyttes til iranske aktører. Disse er pågående, og forsøker å knytte kontakter til mulige handelspartnere og personer i stillinger innenfor relevante virksomheter.

I løpet av det siste året er det registrert en betydelig økning i antall iranske visumsøkere som ønsker å komme til Norge for arbeid, forskning og studier innen fagområder som har flerbruksverdi. De fleste visumsøkerne har sannsynligvis legitime motiver for å søke på stillinger og studier ved norske virksomheter og utdanningsinstitusjoner. Det er imidlertid indikasjoner på at enkelte av disse bevisst forsøker å tilegne seg kunnskap og kompetanse innen spesifikke teknologiområder som kan ha betydning for Irans atomprogram.

Sekretariatet vil følge med på trussel bildet fremover og nyttiggjøre oss dette når vi bistår sektoren med policyer, risiko og sårbarhetsanalyser og revisjoner. Hele rapporten kan hentes ned fra PSTs nettsted http://www.pst.no/media/utgivelser/trusselvurdering-2013/

Stortingsmelding nr. 8 (2012 – 2013)

«Stortingsmelding nr. 8 (2012 – 2013) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2011, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid» er Regjeringens melding til Stortinget om omfanget av eksporten av forsvarsmateriell. Det redegjøres for norsk eksportkontrollpolitikk, regelverket og det internasjonale arbeidet når det gjelder eksportkontroll og ikke-spredning. Kapittel 3.3 tar for seg kontroll med kunnskapsoverføring til utenlandske studenter ved norske læresteder.

PSTs Åpne trusselvurdering 2013

PSTs informasjonsside om trusler

NSMs Rapport om sikkerhetstilstanden