Kan Campus Network as a Service avlaste og styrke de lokale IT-miljøene?

Universitetene og høyskolene i Norge har internettforbindelse levert til døra. Dette er forskningsnettet, utviklet og driftet av Uninett. Nettverket internt på institusjonene, fordelt på ett eller flere campus, driftes lokalt og er ikke en del av forskningsnettet som sådan. Drift av lokalnett er til dels svært tidkrevende, og mange føler dette er tid som heller burde vært brukt til andre IT-oppgaver for å støtte forskerne og studentene. Kan en nasjonal tjeneste – Campus Network as a Service (CNaaS) - avlaste lokale nettverksfolk, styrke lokal spesialistkompetanse, heve sikkerheten og skape mer rasjonell drift? Et tjuetalls nettverksspesialister fra åtte universiteter og høyskoler var 16. januar samlet hos Uninett for å drøfte dette spørsmålet.

Rutere, switcher, porter, brannmurer, kabler, patching, feilsøking, oppkobling, nedkobling ………… Dette er kjente begreper for lokale nettadministratorer. De drar fra campus til campus, rom til rom, forelesningssal til forelesningssal, lab til lab, for å sikre at studenter, forskere og administrativt ansatte har god og stabil nettforbindelse, både kablet og trådløs. I utgangspunktet trenger ikke slik drift være spesielt komplisert. Derimot krever arbeidet lokal dybdekjennskap og mye tid. Forskere og studenter trenger stadig nye og mer avanserte IT-tjenester, men får ikke alltid den hjelpen de trenger. Dette ønsker lokale IT-avdelinger å gjøre noe med, og da må ressursbruken endres.

- Det typiske scenariet i dag er at lokale nettverksfolk har alt for mange oppgaver, at de er presset på tid og at de ikke får spesialisert seg på nettverk. De ønsker gjerne å dekke forskernes og studentenes behov ved også å løse andre viktige IT-oppgaver. CNaaS kan her bli en avlastning og en muliggjører, sier Vidar Faltinsen, avdelingsdirektør i Uninett.

CNaaS levert av Uninett, i samarbeid med lokale spesialist-team
Uninett vurderer å tilby en nasjonal tjeneste for drift av lokalnett – Campus Network as a Service. Målet med CNaaS er tredelt:

  • økt kvalitet
  • høyere sikkerhet
  • mer rasjonell drift

For å kunne realiseres, vil en slik tjeneste kreve tett, nasjonalt samarbeid. Tjenesten må også tilpasses store universiteter og små høyskoler. Interessen for CNaaS er allerede stor. Mange stiller imidlertid spørsmål om hvordan en slik tjeneste vil kunne fungere i praksis.

Vidar Faltinsen åpnet møtet 16. januar, og henviste til digitaliseringsstrategien for UH-sektoren:

-  Begrepet fellestjenester vektlegges både i selve strategien og av styrende myndigheter. Det er imidlertid ikke gitt at fellestjenester er obligatoriske. Fokus på CNaaS bør derfor være å etablere en tjeneste som institusjonene selv ønsker å ta i bruk, ikke nødvendigvis bruke. Uninett ser at lokal nettverkskompetanse  ved hjelp av CNaaS kunne vært vridd i retning av IT-tjenester man i dag ikke har kapasitet til å levere, sa Faltinsen

De åtte universitetene og høyskolene presenterte ulike lokale utfordringer med nettverskdrift, samt forventinger til møtet og videre prosess:

Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
-  Brukerne kan selv velge hvilke tjenester de tar i bruk. Basistjenester og autentisering tar vi som en selvfølge. Vi står overfor en helt ny epoke, blant annet med rollebasert nettverksadministrasjon, og derfor er det i CNaaS-sammenheng de strategiske satsingene som blir viktig. Skal vi løse campusnett hver for oss, eller sammen? Skal vi samarbeide eller konkurrere? Campusnett krever uansett penger og manpower, og vi må alle kompromisse. Anbefalingen vi kommer fram til må vi deretter selge inn hos lokal ledelse og få gjennomslag for, sa Ole Sigurd N. Hansen, overingeniør, seksjon for IT-infrastruktur, USN.


Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU):
- På NTNU har vi i dag såkalte «organisasjonskart-avhengige» datanett på hvert enkelt campus, og også mellom våre campus. Denne strukturen er ikke egnet for å dekke morgendagens behov. Vi jobber derfor med å etablere et nytt campusnett på NTNU, som er uavhengig av organisasjonskart. Vi tror at en slik tankegang blir viktig i et nasjonalt CNaaS-prosjekt, sa faggruppeleder Terje Buseth, Seksjon for IT-drift, NTNU.

UiT - Norges arktiske universitet:
- En av hovedgevinstene med et felles CNaaS-prosjekt vil være å synliggjøre arbeidet som gjøres innenfor lokal nettverksdrift, da med fokus på tidsbruk. Det er ikke utstyret som koster, det er tidsbruken. Dette kommer gjerne ikke fram i overordnete kostnadsanalyser og rapporter, og da blir midler til nettdrift heller ikke prioritert, sa Børge Brunes, gruppeleder infrastruktur, UiT. 


CNaaS på gang i Sverige
Det svenske forskningsnettet har en del likheter med det norske. Sunet er Uninetts søsterorganisasjon over kjølen, og de har kommet godt i gang med kartlegging og analyse av hvordan CNaaS kan realiseres på svenske universiteter og høgskoler. Lederen for dette arbeidet i Sunet, Per Nihlén, deltok i møtet. Hans presentasjon førte til høyt engasjement og mange spørsmål fra deltakerne.

- Konsulentbransjen kategoriserer gjerne IT-konsulenter langs en kompetansskala fra 1-5. 5 er spesialistkompetanse, 1 er basiskompetanse. Et delmål med CNaaS i Sverige er at de lokale IT-folkene skal bruke mindre tid på nettverksdrift og mer tid på moderne, avansert IT, og dermed heve sin kompetanse i retning 4-5 på skalaen. En sentralt drevet CNaaS-tjeneste kan bidra til lokal kompetanseheving og enda mer interessante IT-oppgaver. Slik kan man også gjøre rekruttering til lokale IT-stillinger enklere, sa Per Nihlén, CTO ved Sunet.

Uninett samler og sammenfatter nå alle tilbakemeldinger om CNaaS som har kommet fram til nå. Informasjon om videre løp vil komme fortløpende.