Ny hverdag for forskningsmiljøene i Ny-Ålesund

Med dette åpner det seg helt nye muligheter for forskningsmiljøene i Ny-Ålesund.

UNINETT er dermed i mål med et mangeårig og meget krevende prosjekt. Oppdraget med å legge sjøfiberkabler mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund ble initiert fra Kunnskapsdepartementet i 2010, og UNINETT har jobbet kontinuerlig med prosjektet i fem år, med praktisk ingeniørarbeid gjennom korte sommersesonger, og planlegging og prosjektering i vintermånedene. Åpningen av fiberforbindelsen ble offisielt markert på UNINETT-konferansen ved UiT Norges arktiske universitet 3. juni.

Unikt forskningsmiljø

Ny-Ålesund er en helt unik forskningslokasjon. Den geografiske plasseringen i Arktis er spesielt godt egnet for nøyaktige geodetiske observasjoner, og Statens kartverks nye jordobservatorium her som nå er under bygging skal kartlegge bevegelser i jordoverflaten, jordens rotasjon og nøyaktige plassering i verdensrommet. Dataene som samles inn er viktige for klimaovervåking, og er blant annet grunnlag for satellittenes baner og for GPS. Av hensyn til nøyaktigheten av målingene er bruk av mobiltelefoner og trådløse nett forbudt i Ny-Ålesund.

Kartverket har vært pådriver

Kartverket har vært en av de viktigste pådriverne for å få lagt fiber til Ny-Ålesund. – Den nye sjøfiberkabelen mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund var avgjørende for vår satsing i Ny-Ålesund og bygging av det nye geodetiske observatoriet, sier direktør Per Erik Opseth i Kartverkets geodesidivisjon.  – De nye antennene ved det geodetiske observatoriet skal måle kontinuerlig og med høy hastighet. Fiberforbindelsen vil sørge for at overføringshastigheten er stor nok slik at vi kan kjøre målinger i sanntid. Dette er nødvendig for å oppnå den nøyaktighet som kreves i overvåking av blant annet isavsmelting og havnivå, sier Opseth.

Kartverkets geodetiske jordobservatorium er det nordligste i sitt slag, og inngår i et verdensomspennende observasjons- og forskningsnettverk. Nytt observatorium vil stå ferdig i 2018.

Erstatter radiolinje

Ny-Ålesund har tidligere hatt en radiolinjeforbindelse over fjell, og denne erstattes nå med sjøfiberkabelen. – Forskningsmiljøene i Ny-Ålesund har uten tvil behov for økt båndbredde, sier Petter Kongshaug, administrerende direktør i UNINETT. – Tidligere har de lastet store datamengder over på harddisker som de har lastet over på fly for videre transport til datasenter i Europa for sammenligning og analyse. Dette slipper de nå.

– Nå  kan forskningen i mye større grad drives fra andre steder. For eksempel kan forskere nå sitte hvor som helst i verden og se på sanntidsdata fra målinger i Ny-Ålesund. Dette gir muligheter som man ikke hadde tidligere, forteller prosjektleder Helge Stranden i UNINETT.  – I tillegg er det et miljøaspekt her. Den gamle radiolinjeforbindelsen forbrukte 8 000 liter diesel i året, noe man nå slipper.

Arktiske utfordringer

– Geografien har gjort dette prosjektet både spennende og utfordrende, forteller Helge Stranden. – Det er en del forhold her som vi ikke hadde trengt å ta hensyn hvis dette var et prosjekt på fastlandet. For det første er området vi har lagt kablene i et rikt fiskeområde. For å være sikre på at kablene ikke blir skadet av trålere, har vi valgt å legge dem to meter ned i havbunnen. Dette innebar at vi slepte en plog etter kabelleggingsskipet som laget en to meter dyp fure i havbunnen, og i samme operasjon ble kabelen lagt ned i furen. Hastigheten underveis var 1 – én – knop, så selve prosessen med å legge de to kablene fra Longyearbyen til Ny-Ålesund tok tilsammen fire uker, forteller Stranden.

Videre var ilandføring av kablene også en stor utfordring. Her var det viktig å beskytte kablene mot isfjell og andre naturpåvirkninger. – Samtidig måtte vi ta hensyn til sysselmannens krav siden mye på Svalbard er definert som kulturminner, forteller Helge Stranden. Dette gjelder både på land og på havbunnen. Vi måtte alltid holde oss minst 100 meter unna alle kulturminner. Dette ga litt uvanlige og spennende utfordringer. Løsningen når det gjaldt ilandføring ble å legge et rør fra land som kom ut på 20 meters dyp, der dykkere og en ROV sørget for å grave ned kablene videre.

Kabellegging for hånd

Det er et viktig prinsipp ved fiberlegging å sørge for to separate kabler slik at forbindelsen kan opprettholdes selv om det oppstår et kabelbrudd, og dette er fulgt opp også her.  – Vi måtte jo også sørge for redundans i det siste strekket fra Brandalspynten, hvor kablene kommer på land, og inn til bebyggelsen i Ny-Ålesund, forteller Stranden.  – Det går to kabler  langs veien, som potensiellt kan være utsatt for brudd når det skjer gravearbeid. Vi valgte derfor å legge redundanskabelen i bukta mellom Brandalspynten og sentrum. Ingen av skipene vi hadde til disposisjon var egnet til dette, så vi løste det med å legge kabelen for hånd. Vi brukte 600 plastkanner som flyteelementer og fikk låne en 14 fots båt fra Kings Bay. Dette ble gjort for ganske nøyaktig ett år siden, og det var en fornøyelse å erfare at også den delen av prosjektet gikk som forventet, sier en fornøyd Stranden.

Høy gjennomføringsevne og kompetanse

Petter Kongshaug er meget stolt over det arbeidet som er gjort. – Det er veldig inspirerende for UNINETT – og selvsagt for dem som har jobbet direkte med prosjektet – å se hva vi kan få til og hva vi kan strekke oss etter. Dette er et prosjekt av stor viktighet for det norske samfunnet, og det vekker også stor oppmerksomhet internasjonalt.

– Arbeidet med å legge selve kabelen ned i havbunnen har vært gjort i samarbeid med flere andre selskaper, men selve prosjektstyringen og de tekniske forholdene i prosjektet har vært håndtert av UNINETT selv – på tiden og innenfor de økonomiske rammene. Dette prosjektet er helt i UNINETTs ånd. Vi har opp gjennom årene klatret i master og sørget for å få lagt høyhastighetsfiber over nesten hele landet. Dette prosjektet viser at vi har et av Norges fremste miljøer innenfor datakommunikasjon, avslutter Kongshaug.

UNINETT-konferansen ved UiT Norges arktiske universitet

Den offisielle markeringen av kabelåpningen ble passende nok gjort under UNINETT-konferansen ved UiT Norges arktiske universitet. 340 deltakere er samlet i Tromsø under konferansen, som er møtestedet for alle som jobber med datanettverk og IKT-tjenester ved norske universiteter og høgskoler. Digitalt læringsmiljø, informasjonssikkerhet og skytjenester er blant de mange emnene på konferansen.

Mer informasjon:

Kontaktpunkt: