Roar Olsen om tiltredelsen, omorganiseringsprosessen og sektorens fremtid

I juni ble det klart at regjeringen legger om kunnskapssektorens struktur. Det skal blant annet opprettes et nytt forvaltningsorgan for IT-relaterte tjenester innenfor universitets- og høgskolesektoren, og det nye forvaltningsorganet får hovedkontor i Trondheim. Vi har stilt Roar Olsen noen spørsmål knyttet til tiltredelsen, omorganiseringsprosessen og sektorens fremtid.

Hva tenker du om å ta over som administrerende direktør i UNINETT?

Det å ta over en veldrevet virksomhet som har hatt den samme topplederen i hele sin levetid er utfordrende. Samtidig overtar jeg i en periode med omorganisering i sektoren som også medfører endringer og nye muligheter for UNINETT.

Digitaliseringsstrategien for sektoren kommer også nå på plass, og den vil gi en tydeligere formalisering av hvor vi skal. Alt dette gjør at vi må ta et nytt blikk på vår egen virksomhetsstrategi, slik at vi nå former organisasjonen for fremtidens oppgaver og sikrer at de riktige tiltakene prioriteres til beste for sektoren.

Les mer om UNINETT-konferansen 2017 som tar opp disse aktuelle problemstillingene.

Hvilke utfordringer mener du UH-sektoren står overfor fremover?

Digitaliseringen knytter IKT enda tettere inn i faglige og administrative prosesser. Den overtar manuelle oppgaver og gir nye muligheter som utfordrer dagens metoder for utdanning og forskning. Toppledelsen må ha eierskap til denne endringen og sette det på sin lederagenda. Det er en stor og krevende endring for mange. Tradisjonelt er det IKT-direktøren som «tar seg av IKT». Her har vi som jobber med IKT-virkemidlene et ekstra ansvar for å være en pådriver for toppledelsens involvering og kompetanseheving.

Det er bra at vi nå får en digitaliseringsstrategi for sektoren som gir tydeligere rammer for det videre arbeidet. I tillegg trenger sektoren tydelige styringsstrukturer og finansieringsmodeller for å sikre gjennomføringskraft av strategien. Tjenesteorganet som skal etableres vil her spille en viktig rolle, i tillegg til at Kunnskapsdepartementet gir tydelige styringssignaler til virksomhetene for oppfølging av digitaliseringsstrategien.

Utover den strategiske styringen er det behov for sektoriell porteføljestyring av de nasjonale utviklingsprosjektene, arkitekturstyring for harmonisering samt lik forvaltningsstyring for aktørene som leverer nasjonale løsninger i drift.

Det tredje jeg ønsker å trekke frem er at vi må bli enda bedre til å etablere og ta i bruk felles infrastrukturtjenester i et sektorperspektiv. Digitaliseringen stiller høye krav til en solid infrastruktur ved økte datamengder, og setter krav til sikkerhet og høy tilgjengelighet. Behovet for enkel tilgang til og gjenbruk av dataene øker også, og brukerne ønsker selv å velge hvilke applikasjoner de skal bruke til sine faglige behov.

Alt dette krever en helhetlig arkitektur som vi alle er enige om, samt store investeringer eller store tjenestekontrakter for best mulig kvalitet og pris. Dette får vi best til gjennom å etablere infrastrukturtjenester i et sektorperspektiv, ikke enkeltvis.

UH-sky må ligge til grunn for etableringen, hvor man gjennom hybride leveransemodeller kan velge riktig plassering av applikasjoner og data ut i fra risikovurderinger. Felles infrastrukturtjenester i et UH-skykonsept utfordrer alle oss som i dag jobber mer tradisjonelt med IKT og drift i egne driftssentre. Dette blir også en stor omstilling for alle som jobber med IKT i sektoren. En større andel av ressursene lokalt må bli eksperter på virksomhetens behov for applikasjoner og verktøy, og det må bli færre som jobber med drift.

Hva kan UNINETT gjøre for fremtidens studenter, forskere samt ansatte i UH-sektoren?

Infrastrukturen må legge til rette for at institusjonene og brukerne kan anskaffe og velge mellom et godt utvalg av applikasjoner for brukernes ulike faglige behov, men også tilby felles basisløsninger for like oppgaver på tvers av institusjonene. Eksempler på dette er kontorstøtte som e-post og kalenderfunksjoner. De skal kunne finne aktuelle, godkjente og kompatible løsninger i en felles «app store».

Hva må UNINETT gjøre for å henge med i utviklingen fremover?

Strategiprosessen skal bidra til å konkretisere dette, men jeg har jo noen tanker som skal prøves ut i ledergruppa og for styret. Gjennom organisasjonsprosessen må vi rendyrke oss mer som et infrastrukturselskap. Vi må se på modeller for å kunne gjøre investeringer for sektoren uten at det kommer friske midler over statsbudsjettet, og vi må styrke merkantile prosesser og brukerinvolvering som en profesjonell leverandør og partner. UNINETT må også selv ta i bruk UH-sky med de endringer det innebærer.

Les mer:

Roar Olsen ny administrerende direktør i UNINETT

Ny samfunnsrolle og ny organisering for UNINETT